Himmelfall er en komisktragedie, med både morsomme og triste øyeblikk. Filmen handler om personer med forskjellige psykiske lidelser, og handlingen foregår mellom de som har godtatt den psykiske lidelsen, og de som ikke helt har innsett at de har et problem enda. Jeg er veldig glad i filmer og likte filmen svært godt, og mener filmen har lagt vekt på et veldig viktig tema, psykiske lidelser.
Både de som er innlagt på psykriatisk, og de som bor i området har et spykisk problem. Hovedpresonene Juni og Reidar har vært sitt problem å streve med, og ønsker mange ganger at de var normale. De andre hovedpersonene som bor på Solihøgda, har rotete liv, og prøver å flykte fra problemene i stedet for å rydde opp i dem. Noe som bare gjør dem verre. Dette er noe veldig mange gjør og jeg tror filmen vil vise at; du kan flykte så mye du vil, men det vil ikke gjøre det noe bedre.
De som bor på psykiatrisk har det også vanskelig, men vet de har et problem og er villig til å jobbe med det. Reidar er forelsket i Juni og prøver så godt han kan å stoppe henne i å ta selvmord. Juni vil ikke lenger leve, men med Reidars hjelp angrer hun før det siste forsøket, og en lysere fremtid venter dem. Også for de lokale innbyggerne etter at deres problem har nådd høyde punktet. En veldig bra film jeg vil annbefale for alle å se. For de som har det vanskelig er kanskje det å se andres problemer, som er hakket verre, en god måte å bli kvitt sine egene på. Derfor ville jeg gitt filmen terningkast 6.
Han vinket ikke, for han druknet.
Sammen, men alene. Pang! Helt alene...
Frivillig i krig, men ufrivillig død.
